NMBU-saken

Denne nettsiden er laget for å gi dem som er interessert tilgang til de sentrale dokumentene i saken om forskningsfusk i PhD-avhandlingen til Leon Cantas, publisert ved NVH (nå NMBU Veterinærhøgskolen) i 2013; samt NMBUs behandling av saken fram til nå (januar 2020), og diskusjonen som har pågått i Aftenposten vinteren 2019-20.

Ansvarlige for nettsiden er Tore Sivertsen, Gjermund Gunnes og Per Einar Granum. Vi er takknemlige for all informasjon som kan bidra til å forbedre nettsiden og korrigere evt. feil. Spørsmål og kommentarer kan sendes til: tore.sivertsen@nmbu.no

For dem som ikke kjenner til saken fra før, vil vi anbefale å lese den første offentliggjøringen, på nettstedet forskning.no i mai 2019. Se https://forskning.no/a/1331592 . Journalistene i forskning.no hadde jobbet lenge og grundig med saken før de offentliggjorde den, og gjorde etter vår vurdering en meget god jobb.

Under har vi gjengitt de mest sentrale dokumentene i saken, ordnet i følgende rekkefølge:

  • Om artikkel 5 i avhandlingen, der misforholdet mellom resultater og originaldata ble oppdaget og er klart dokumentert.
  • Om artikkel 2 i avhandlingen, der det er presentert resultater som i lys av erfaringene med artikkel 5 er klart bekymringsverdige, og der originaldata hevdes å være tapt ved en bilulykke.
  • Om behandlingen av denne saken ved NVH (i 2013) og NMBU (fra 2014 til 2018).
  • Om behandlingen av saken ved NMBU etter offentliggjøringen i forskning.no i mai 2019.
  • Artikler og debattinnlegg om saken i Aftenposten, november 2019 – januar 2020.
  • Relevante lover og retningslinjer.

Artikkel 5 i avhandlingen – dokumentert fordreining av resultater

Cantas sin avhandling inneholder 6 artikler. Saken om forskningsfusk i avhandlingen begynte da daværende seksjonsleder for seksjonen der Cantas arbeidet, prof. Anne Storset, fattet mistanke til en tabell over CRP («C-reaktivt protein») i avhandlingens artikkel 5 – «Impact of antibiotic, probiotic and NSAID treatments on the expression of the tra genes of an R plasmid and on the host innate immune activity during colibacillosis in piglets«. Mistanken ble vekket under disputasen i juni 2013, da hun så gjennom den trykte avhandlingen. Storset kontaktet NVHs Sentrallaboratorium, der de aktuelle analysene var utført, og fikk kopi av de reelle originaltallene. Det viste seg da at de presenterte resultatene var totalt forskjellige fra de reelle originaltallene, og ga stikk motsatt konklusjon. Storset varslet derfor umiddelbart NVH om mulig vitenskapelig uredelighet. Dokumenter som viser den videre behandlingen av saken er gjengitt lenger ned, under overskriften «Behandling av saken ved NVH og NMBU Veterinærhøgskolen fra 2013 til 2018.» I denne delen har vi gjengitt de mest sentrale data og dokumenter for å vurdere spørsmålet om vitenskapelig uredelighet i artikkel 5 – slik at leseren kan gjøre seg opp sin egen mening.

Vedlagte begrunnelse for vår konklusjon om vitenskapelig uredelighet i artikkel 5 ble skrevet av undertegnete (Sivertsen, Gunnes og Granum) og sendt til alle ansatte ved NMBU Veterinærhøgskolen, rett etter at saken var blitt offentliggjort i forskning.no i mai 2019:

Vår begrunnelse og gjennomgang bygger på følgende dokumentasjon:

  • De reelle originaltallene fra NVHs Sentrallaboratorium, som har vært tilgjengelige fra nåværende dekan Anne Storset skaffet dem til veie og varslet, i juni 2013.
  • Tekst, figurer og tabell i artikkel 5, slik den er trykt i avhandlingen. Filen med faksimile av hele artikkelen viste seg å være for stor for dette nettstedet. Vi har derfor gjengitt de delene som er sentrale for spørsmålet om fordreining av CRP-resultatene. Kopi av hele artikkelen kan fås ved henvendelse til oss. Den er også tilgjengelig i to eksemplarer av Cantas’ avhandling, som står på NMBU Veterinærhøgskolens bibliotek.
  • Kopi av e-poster som ble utvekslet mellom en av oss (Sivertsen) og Leon Cantas under arbeidet med artikkelen, sommeren 2012.

De reelle originaltallene:

Tabellen over de påståtte blodprøveresultatene inkl. CRP, slik den står i avhandlingen (Supplementary table 2″):

Figuren over de påståtte blodprøveresultatene inkl. CRP, beregnet som «Host Fold Response»:

Presentasjonen av de påståtte resultatene mhp CRP, i Results:

To første sider i artikkelen, med omtalen av de påståtte resultatene i Abstract:

Utdrag fra Discussion i artikkelen, der de påståtte resultatene er trukket fram som interessante:

Utdrag fra avsnittet Background, der hypotesen som de påståtte resultatene tilsynelatende bekrefter, er presentert:

Kopi av e-poster til Leon Cantas under arbeidet med artikkelen, som blant annet viser forespørselen etter originaldata og reaksjonen på den tabellen vi mottok:

Artikkel 5 – tillegg 1: CRP-regnearket fra Leon Cantas og vurderinger av det

Etter varslingen fra Anne Storset i juni 2013 ble Leon Cantas bedt om å utlevere ytterligere originaldata og beregninger til prof Aage Tverdal, som var bedt om å granske saken. Et av de dokumentene Tverdal mottok fra Cantas, var et regneark som skulle vise hvordan Cantas kunne komme fram til de «Host Fold Response»-verdiene for CRP som var presentert i artikkelens figur over blodverdier, ut fra de reelle tallene fra Sentrallaboratoriet. Faksimile av hele dette regnearket er gjengitt under. Av hensyn til størrelsen på filene er gjengivelsen delt i tre. Tallene i de røde søylene er Sentrallaboratoriets tall, mens Cantas sine beregninger står til høyre. Del C, som viser den summerte beregningen som skal forklare figuren, er den mest sentrale.

Ved sin gjennomgang av dette materialet konkluderte Tverdal med at det var foretatt så store manipuleringer at det bidro til konklusjonen om vitenskapelig uredelighet. Regnearket er omtalt i de to første sidene av Tverdals uttalelse. Tverdal legger spesielt vekt på svært omfattende «imputeringer» (innsett av egne valgte tall der det manglet reelle data), og på at verdiene som kom ut av dette regnearket er ytterligere forstørret fra regnearket til den ferdige figuren i artikkelen:

Ved gjennomgangen av dette regnearket, oppdaget en av oss (TS) at det i tillegg til det Tverdal hadde oppdaget inneholdt en enda grovere manipulering: Rekkefølgen på gruppene var byttet om slik at de beregnete «Host Fold»-verdiene passet med hypotesen. Se kopi av regnearket, del C. Selv med de imputeringene og tilpasningene av tallene som er gjort i regnearket, blir «Host Fold»-verdien for gruppe 0 (Kontrollgruppe, ikke infisert) i regnearket 7,98 ganger høyere enn gruppe 1 (Placebo; infisert men ikke behandlet). I regnearkets figur er imidlertid kontrollgruppa ikke tatt med, og i artikkelens tekst hevdes det at forholdet var stikk motsatt (se utdrag fra Results, over); at Placebogruppa lå mange ganger høyere enn Kontrollgruppa. I tillegg er gruppe 3 og gruppe 8, der beregningene i regnearket ga de høyeste «Host Fold»-verdiene, omtalt som «Høyt baytril zoo» og «Høyt baytril», i tråd med hypotesen. («Høyt baytril» = Enrofloxacin > MIC, og «Høyt baytril zoo» = Enrofloxacin > MIC + Probiotica (Zoolac) ). Men det var ikke gruppe 3 og gruppe 8 som fikk disse behandlingene. Dette bidro til at TS skrev et brev til rektoratet og de andre medforfatterne i 2014, som blant annet inneholder en omtale av denne oppdagelsen:

Den reelle rekkefølgen på gruppene i dette spegrisforsøket var helt klar. Den var planlagt på forhånd, slik arket under viser. Dette arket var laget av Leon Cantas og ble distribuert til alle deltakerne på et planleggingsmøte. De eneste justeringene; omdøping av kontrollgruppa til «gruppe 0» med tilsvarende forskyvning av de andre gruppene, samt inkluderingen av en ny gruppe 8, ble notert på arket. TS deltok også i selve forsøket i flere timer, og kunne ikke registrere at planen ble fraveket. Den opprinnelige rekkefølgen på gruppene ble også brukt på materialet som ble sendt til patologi, samt i alle tabeller og figurer i den ferdige artikkelen. Det som er presentert i det utleverte regnearket, er derfor åpenbart en fiktiv ombytting av rekkefølgen.

Artikkel 5 – tillegg 2: Utslaget i gammaglobulin-verdier i første utkast til artikkelen, som uten forklaring forsvant i neste utkast.

I det første utkastet til artikkel 5, som medforfatterne mottok fra Leon Cantas den 02.06.2012, viste figuren over blodverdiene kraftig stigning i de gruppene som var behandlet med antibiotika, ikke bare for CRP, men også for immunparameteren gammaglobulin (i manuskriptet kalt «gammaprotein»):

Dette var overraskende, fordi gammaglobulin av fysiologiske grunner ikke kunne forventes å stige på så kort tid hos spegris som ikke hadde fått råmelk. Dette ble påpekt av TS i e-post tilbake til Cantas. Som det framgår, ble det reist spørsmål om dette kunne være et artifakt pga regnemåten bak «Host Fold Response», og denne bekymringen var en av grunnene til at det ble spurt etter originaltallene:

I det neste utkastet var den aktuelle figuren forandret, slik at de høye søylene for gammaglobulin var helt borte, mens det som tidligere nevnt fortsatt var høye søyler for CRP:

Denne endringen ble ikke begrunnet eller kommentert på annen måte av Cantas. I tilbakeblikk burde vi medforfatterne åpenbart ha spurt om denne endringen, men det må innrømmes at vi konsentrerte oss om det nye utkastet, som var mer fullstendig enn det første. Dermed tenkte vi i farten ikke nøyere over denne endringen og årsakene til den.

I samarbeidet med journalistene i forskning.no før offentliggjøringen av saken våren 2019, så vi imidlertid igjennom alle dokumenter i saken på nytt. Da ble vi oppmerksomme på denne overraskende og ukommenterte endringen fra det ene utkastet til det andre, og kom til at det gir sterke grunner til å tro at også det store gammaglobulin-utslaget i det første artikkelutkastet var oppdiktet. TS skrev derfor et notat til journalistene om dette spørsmålet, i februar 2019:

Artikkel 2 i avhandlingen – urovekkende figurer og originaldata som hevdes å være gått tapt

Kontrasten mellom reelle originaldata og presenterte resultater i artikkel 5 gjør det naturlig å se kritisk også på de andre artiklene i avhandlingen. Dette ble også påpekt i uttalelsen fra NVHs UFE (Utvalg for forskning og etikk) i 2013, og det var en del av mandatet til den andre eksterne gruppa som så på spørsmålet om vitenskapelig uredelighet (Birkeland og Helland, 2014). I uttalelsen deres er det imidlertid ikke noen konkrete kommentarer til funnene, utover det allmenne utsagnet «Basert på gjennomgang av det tilgjengelige materialet for originaldata og samanlikna det med det som er presentert i figurane er det fleire døme på at det er vanskelig å dra ei direkte samanlikning med data framstilt i figurar og tabellar.» (Birkeland og Hellands uttalelse, s. 3 )

I artikkel 5 var resultatene mhp CRP fordreid slik at de tilsynelatende støttet en ny og overraskende hypotese om at effektiv antibiotikabehandling i seg selv kan stimulere faktorer i kroppens immunforsvar. Å teste denne hypotesen var en av begrunnelsene for forsøket på spegris, og i artikkelens omtale av dette (under «Background») er det henvist til to andre artikler i avhandlingen der det er rapportert en tilsvarende effekt: På zebrafisk (artikkel 2) og på laks (artikkel 4). Dette gjør det naturlig å se kritisk på disse to artiklene, og spesielt på de presenterte resultatene angående immunforsvarets reaksjon på effektiv og ineffektiv antibiotikabehandling.

I begge disse artiklene er det angitt at immunforsvarets reaksjon er undersøkt ved å måle ekspresjon av gener for utvalgte immunrespons-faktorer (proinflammatoriske cytokiner og komplementfaktorer, bl.a. TNF alfa, IL 1 beta, IL-8 og C3) i tarmvev fra fiskene. Dette er iflg beskrivelsen utført med PCR-teknikk. Av «Author’s contributions» går det fram at disse målingene er gjort av Cantas alene.

Vi har valgt å se spesielt nøye på presentasjonen av resultatene i artikkel 2, siden denne artikkelen er publisert internasjonalt, i tidsskriftet BMC Microbiology. Det gjør at eventuelle fordreide resultater kan gjøre relativt stor skade, ved å lede andre forskere på villspor. Vedlagte kopi av avhandlingens artikkel 2 er hentet fra nettutgaven av BMC Microbiology:

Resultatene for ekspresjon av immunrespons-genene er presentert i figur 2, s. 5 (ekspresjon av de utvalgte genene i placebo-gruppa (infisert, ikke behandlet) i forhold til kontrollgruppa (ikke infisert), samt i figur 5, s. 7 (ekspresjon av de samme genene i de ulike gruppene med aktiv behandling i forhold til placebogruppa). Med bakgrunn i erfaringene fra artikkel 5 (se over) er det flere trekk ved disse figurene som virker urovekkende:

  • Mønsteret i den relative størrelsen for genekspresjonsutslagene i de ulike genene er helt likt, fra behandlingsgruppe til behandlingsgruppe. At hovedmønsteret skulle være omtrent det samme fra gruppe til gruppe er kanskje ikke rart, med disse søylegruppene ser ut som forstørrete kopier av hverandre. Det er overraskende, om søylene er basert på reelle data.
  • De angitte variasjonene på hver søyle i diagrammene er gjennomgående små, noe som indikerer lite variasjon i resultatene, innad i gruppene. I følge Materials and methods i artikkelen er resultatene for hver gruppe basert på 3 gjentatte forsøk, med bare 2 fisk i hvert forsøk. Altså en samlet n på 6 i hver gruppe. På denne bakgrunnen virker de konsistent lave variasjonene overraskende.
  • I figur 5 er utslagene angitt i forhold til gjennomsnittlig utslag i placebo-gruppa. I figur 2 er utslagene i placebo-gruppa igjen angitt i forhold til gjennomsnittet hos kontrollfisk. Ved multiplikasjon viser da figurene at det høyeste genekspresjons-utslaget (IL 1 beta i Flumequine 2 µg/ml-gruppa) er angitt til å være ca 200 x 100 = 20 000 ganger høyere enn i kontrollfiskene. Så store forskjeller er kanskje ikke umulige i genekspresjonsdata, men det gjør det enda mer påfallende at den angitte variasjonen i utslagene på de høyeste søylene ikke er større.
  • De oppgitte statistiske signifikansene for forskjeller mellom de fire siste gruppene (der det er funnet positivt utslag ifht placebo) og den tetracyklin-behandlete gruppa (der det ikke er angitt positivt utslag), er nesten konsekvent svært sterke, med p<0.001. Det framstår også overraskende, i et forsøk med så begrenset materiale.

På denne bakgrunn var det åpenbart svært relevant å kontrollere disse angitte resultatene opp mot originaldata fra genekspresjonsmålingene. Som nevnt angir artikkelen at Cantas hadde utført disse målingene alene. Ved samtale med Paul Midtlyng, som var medforfatter på artikkelen, har vi fått bekreftet at han ikke har sett originaldataene fra disse målingene.

Journalistene i forskning.no spurte Leon Cantas om tilgang til disse originaldataene. Han svarte da (pr e-post) at mangelen på forskningsmidler gjorde at han måtte jobbe på flere arbeidsplasser samtidig som han skrev på avhandlingen. Rådataene var med på noen minnepinner. På en av reisene i jobben krasjet han imidlertid med bilen, og «minnepinner, laptop og mobiltelefon ble kondemnert med bilen», iflg. Cantas. (Se gjengivelse i forskning.no sin artikkel av 03.05.2019). Derfor kunne ikke disse originaldataene legges fram.

Denne forklaringen reiser flere spørsmål, som verken Cantas eller andre har redegjort for:

  • Selv om dataene av arbeidshensyn befant seg på Cantas sitt bærbare datautstyr, hvorfor befant de seg utelukkende der, uten kopi noe annet sted? Dette er snakk om omfattende data, fra forsøk utført med avansert utstyr, ved et laboratorium på Veterinærhøgskolen.
  • En bærbar laptop og minnepinner er relativt robuste gjenstander. Ble alt dette utstyret faktisk så ødelagt at dataene som befant seg der ikke kunne gjenopprettes, på grunn av en bilulykke? Og hvordan skjedde i tilfelle det?
  • Henvisningen til denne bilulykken med tap av originaldata ble iflg. Aage Tverdal framsatt overfor han allerede høsten 2013, kort etter disputasen. (Jfr. referat i forskning.no 03.05.2019). Tap av originaldata til et forskningsarbeid er en alvorlig hendelse, ikke minst for en doktorgradskandidat. Så vidt vi kjenner til, hadde imidlertid Cantas ikke meldt noe om et slikt tap av data til ledelsen ved seksjonen eller instituttet, før Tverdal spurte etter disse dataene. Hvorfor gjorde han ikke det?
  • Ved forespørsel har Biltilsynet opplyst at det er registrert én bil på Leon Cantas. Den ble registrert i april 2013, og er ennå ikke meldt kondemnert. Foreløpig er det dermed uklart hvilken bil den angitte ulykken har skjedd med. Det er derfor grunn til å spørre Cantas når den angitte bilulykken skjedde, med hvilken bil, og hvilken dokumentasjon som foreligger ang. effekten på bilen og utstyr som befant seg i den. Ved alvorlige bilulykker er slik dokumentasjon vanligvis tilgjengelig hos et forsikringsselskap.

Inntil disse spørsmålene er avklart mener vi det er grunn til skepsis overfor denne påstanden om tap av originaldata ved fysisk skade på minnepinner og bærbart datautstyr ved en bilulykke. Det som faktisk kan fastslås, er at Cantas på forespørsel ikke har kunnet legge fram originaldataene som ligger til grunn for de aktuelle figurene i artikkel 2.

I løpet av høsten 2019 har dekanen ved NMBU Veterinærhøgskolen tatt tiltak for å få avklart spørsmålet om disse originaldataene, etter klarering fra rektor; se detaljer i avsnittet om behandling av saken etter offentliggjøringen, lengre nede på denne nettsiden.

Om behandlingen av saken ved NVH og NMBU fra 2013 til 2018

Rapporten til NMBUs forskningsetiske utvalg (FEU) av april 2018 (se kopi lengre ned) inneholder en sammenfatning av behandlingen av saken fra 2013 fram til deres rapport. Selv om vi er uenige i FEUs vurdering og konklusjon i slutten av rapporten, mener vi deres sammenfatning av sakens behandling fram til da er grei og informativ. Den kan anbefales som et sammendrag av sakens historie.

For dem som er interessert i flere detaljer, har vi her gjengitt en del av de tilgjengelige dokumentene i sin helhet.

Som nevnt lengre opp, hadde en av oss som medforfatter spurt etter originaldata til artikkel 5 allerede sommeren 2012. Som det framgår av e-postutvekslingen var imidlertid denne forespørselen på daværende tidspunkt ikke uttrykk for mistanke om uregelmessigheter. Vi var simpelthen for naive til å komme på tanken at resultatene vi fikk framlagt var fiktive:

Den første mistanken om vitenskapelig uredelighet kom derfor da professor Anne Storset, etter å ha reagert på de usannsynlig lave tallene for variasjon (SEM) i tabellen over CRP, skaffet de reelle originaltallene fra Sentrallaboratoriet, og oppdaget at de overhodet ikke stemte med de framlagte tallene. Dette førte til at hun, etter først å ha kontaktet Cantas’ hovedveileder professor Henning Sørum, varslet NVHs ledelse om sannsynlig vitenskapelig uredelighet:

Dette førte til oppnevnelse av den første eksterne granskingsgruppen, bestående av prof Bernt Jones og prof Aage Tverdal. Aage Tverdal skrev den mest omfattende rapporten, som i tillegg til sammenligning av de reelle originaldataene og framstillingen av resultatene i den ferdige artikkel 5, omfattet en gjennomgang av regnearket Cantas hadde utlevert som forklaring på de presenterte «Host Fold Response» – verdiene (i figur 5). Denne uttalelsen er også gjengitt lengre opp på denne nettsida, under avsnittet om artikkel 5.

På grunnlag av disse vurderingene konkluderte NVHs utvalg for forskning og etikk (UFE) i november 2013 at «det er godt dokumentert at det ikke er samsvar mellom de rådata som ligger til grunn for artikkel V og de resultatene som faktisk er publisert i artikkelen», og kom til at «det er stor sannsynlighetsovervekt for at det foreligger vitenskapelig uredelighet» og at dette «framstår som grov uaktsomhet i rapportering av forskning». UFE anbefalte videre «at det bør foretas en full gransking av hele doktorgradsarbeidet».

Uttalelsen til Tverdal ble i løpet av 2014 fulgt opp av en uttalelse fra TS, sendt til alle medforfatterne. (Denne er også gjengitt lengre opp, under avsnittet om artikkel 5.)

I tråd med anbefalingene fra UFE ble det oppnevnt et nytt eksternt utvalg, til å se på hele avhandlingen. Samtidig gikk ansvaret for videre behandling over til NMBU, som ble dannet ved sammenslåingen av NVH og UMB ved årsskiftet 2013/2014. Det nye utvalget; bestående av professorene Nils Kåre Birkeland og Dag E. Helland, kom med følgende uttalelse, datert oktober 2014 (faksimile, her delt i to pga filstørrelsen):

Som det framgår, konkluderte de med at «doktorgraden ikkje utan vidare kan underkjennast», men anbefalte et møte mellom alle forfatterne, der Birkeland eller Helland også skulle være til stede. Det ble holdt et slikt møte i desember 2014, men Cantas kunne ikke møte. Etter møtet ga Helland en tilleggsuttalelse, der han bl.a. skrev at «Som konklusjon etter den breie og godt faglege diskusjon på dette møtet, i tillegg til det me har rapportert tidligare (Birkeland/Helland-utvalget) er at eg tilrår rektor og universitetsstyret ikkje å fylgja tilrådinga frå opponentene av avhandlinga om å gje Leon Cantas PhD-graden.» Han skrev også at «Dette er basert på at vesentlege deler av avhandlinga, ikkje minst artikkel 5, ikkje held krav til god vitskapeleg framstilling og kritisk, profesjonell behandling av basisdata».

I tråd med dette rådet vedtok rektor ved NMBU i mai 2015 at «Leon Cantas sin ph.d.-avhandling «Development of antmicrobial drug resistance – impact of the bacterial treatment» godkjennes ikke.» Leon Cantas ble imidlertid gitt mulighet til å levere omarbeidet avhandling innen 6 måneder.

På dette tidspunktet engasjerte prof. emer. Tore Midtvedt, som hadde vært førsteopponent, seg i saken. De øvrige deltakerne i bedømmelseskomiteen fra 2013 ble imidlertid ikke informert, verken av Midtvedt eller av NMBUs ledelse. Midtvedt ba om innsyn i dokumentene, og i sammenheng med det ble det oppdaget at det i arkivet forelå et brev som tildelte Cantas doktorgraden. Dette var blitt underskrevet av daværende rektor ved NVH Yngvild Wasteson på disputasdagen. På grunn av varslingen fra Anne Storset om mistenkt vitenskapelig uredelighet var det ikke blitt sendt, men det ble nå likevel vurdert som gyldig, juridisk sett.

På dette grunnlaget ble vedtaket om ikke å tildele Leon Cantas doktorgraden omgjort, pga saksbehandlingsfeil. I redegjørelsen for dette omgjøringsvedtaket skrev rektor at «vedtaket om ikke godkjent doktorgrad av 27. mai 2015 er ugyldig fordi graden allerede var tildelt. Skulle NMBU fratatt ph.d.-graden, måtte det vært fordi det var bevist fusk» (sitert fra FEU-rapportens gjennomgang). Denne omgjøringen ble etter det vi kjenner til gjort på rent juridisk grunnlag.

Medforfatterne ble ikke rådspurt eller informert. Vi ble først oppmerksomme på denne utviklingen da Cantas presenterte sin PhD-grad i Norsk Veterinærtidsskrift nr. 2 – 2017:

Som det framgår, inneholdt dette oppslaget ingen opplysning om at en av artiklene inneholder presenterte resultater som ikke er i tråd med originaldataene. Det er også slående at omtalen overhodet ikke nevner hypotesen om at effektiv antibiotika-behandling kan stimulere immunforsvaret, til tross for at denne hypotesen og resultatene som var angitt å støtte den var trukket fram som meget interessante i flere av avhandlingens artikler.

Etter samråd mellom to av oss (TS og PEG) forberedte TS seg på å varsle om fordreiningene i avhandlingens artikkel 5, i en artikkel i samme tidsskrift (NVT). Vi valgte imidlertid å informere NMBUs ledelse på forhånd, og ledelsen ba da TS i stedet om å anmode NMBU om ny realitetsbehandling av saken. Dette ble gjort:

Saken ble oversendt til NMBUs forskningsetiske utvalg (FEU). Etter en første behandling skrev de følgende brev til L Cantas, der utvalget blant annet ber han redegjøre «for det manglende samsvar mellom oppgitte data presentert i avhandlingen og rådata fra Sentrallaboratoriet».

Svar fra Cantas kom den 31.12.2017. Som det framgår, inneholder svaret ikke noen ny, troverdig forklaring på det manglende samsvaret mellom originaldata og presenterte resultater, men konsentrerer seg mye om Cantas sin arbeidssituasjon under arbeidet med avhandlingen:

Som ledd i den videre behandlingen hadde FEU i februar 2018 først et møte med TS, som hadde skrevet anmodningen om ny behandling, og deretter et møte med L Cantas. Cantas «hadde med som fullmektiger/bisittere professor Henning Sørum og professor emeritus Tore Midtvedt (leder av bedømmelseskomiteen).» (sitert fra FEUs rapport av april 2018, se under).

(FEU nevner i sin rapport ikke noe om de øvrige medlemmene av bedømmelseskomiteen fra juni 2013. På dette tidspunkt var disse medlemmene fortsatt ikke informert om saken fra NMBU, eller bedt om sin vurdering av mistanken om fusk.)

Den 11. april 2018 kom FEUs rapport. Den inneholder en ryddig og god gjennomgang av behandlingen av saken fram til da. På spørsmålet om vitenskapelig uredelighet i Leon Cantas sin avhandling konkluderer imidlertid rapporten med følgende: «Forskningsetisk utvalg har kommet fram til at det i denne saken foreligger et brudd på god forskningspraksis i objektiv forstand. Forskningsetisk utvalg finner likevel ikke at det er godtgjort med tilstrekkelig sannsynlighet at det er begått en forsettlig eller grovt uaktsom handling.» (Vår kursivering). Denne konklusjonen har utvalget kommet fram til på tross av at de et annet sted i rapporten (s. 11) skriver: «Forskningsetisk utvalg oppsummerte etter samtalen med Leon Cantas at det etter utvalgets oppfatning ikke ble gitt en god forklaring på hvorfor resultatene ble som beskrevet, …» (Vår kursivering).

I begrunnelsen for sin konklusjon trakk FEU fram de strenge kravene til å betegne noe som vitenskapelig uredelighet, i forskningsetikkloven. Rapporten inneholdt imidlertid ikke noen ny gjennomgang av sakens fakta, eller av de faglige argumentene for konklusjonen om manipulering med resultatene som er lagt fram i utredningene til Aage Tverdal og TS.

Kopi av rapporten ble etter vanlige regler oversendt til Granskingsutvalget til De nasjonale forskningsetiske komiteene. I en kommentar avgitt i mai 2018 tok Granskingsutvalget «institusjonens konklusjon til orientering». Samtidig påpekte utvalget «NMBUs ansvar for å korrigere feil i forskningsarbeid ved institusjonen», og skrev: «Granskingsutvalget vil derfor peke på at institusjonen har ansvar for at offentligheten snarest gjøres oppmerksom på at artikkelen bygger på et feilaktig datagrunnlag.» (Vår kursivering).

Som oppfølging av dette valgte NMBUs ledelse i første omgang bare å legge inn et «Errata»-ark i de to eksemplarene av avhandlingen som står på biblioteket til NMBU Veterinærhøgskolen. Dette arket ble utformet i samråd med Leon Cantas og hovedveileder Henning Sørum. Cantas og Sørum valgte på dette tidspunktet å formelt trekke tilbake hele artikkel 5 fra avhandlingen. Som det framgår inneholder Errata-arket opplysning om dette, samt retting av alle henvisninger til artikkel 5 i avhandlingens tekst. Det inneholder imidlertid ingen opplysning om det manglende samsvaret mellom originaldataene og de presenterte resultatene:

Etter påpekning fra oss (TS, GG og PEG) om at dette var utilstrekkelig som informasjon til den vitenskapelige offentligheten, ble det bestemt at informasjon om saken skulle offentliggjøres i Norsk Veterinærtidsskrift, der avhandlingen var blitt presentert. NMBUs ledelse ved prorektor Øystein Johnsen sendte følgende kunngjøring til NVT, beregnet på trykking i des. 2018:

Vi (TS, GG og PEG) gjorde ledelsen oppmerksomme på at vi anså denne kunngjøringen som utilstrekkelig, og at vi ønsket å offentliggjøre en egen uttalelse, der vi la fram vår konklusjon om vitenskapelig uredelighet i avhandlingen. Denne ble levert NVT for trykking i samme nummer:

NVTs redaktør ga i første omgang uttrykk for at tidsskriftet ville trykke begge uttalelsene. Etter behandling i NVTs faglige redaksjonskomite ble imidlertid denne avgjørelsen endret, og vi fikk følgende svar fra redaktøren:

Ved årsskiftet 2018/2019 var dermed situasjonen at verken NMBUs ansatte eller offentligheten for øvrig hadde noen informasjon om at det var noe galt med Leon Cantas sin avhandling (som mange ansatte hadde en kopi av, fra disputasen i 2013) eller de påståtte resultatene i den. Denne situasjonen fant vi så uholdbar at vi fant det riktig å informere redaksjonen i forskning.no. Etter grundig arbeid i fire måneder publiserte forskning.no saken den 03.05.2019.

Gjennom forskning.no sitt arbeid kom det også fram at Cantas ikke kunne legge fram originaldata for resultatene i artikkel 2 (zebrafisk-studiet), og at han hevdet at disse dataene var gått tapt med noen minnepinner og en laptop som var blitt «kondemnert sammen med bilen» etter en angivelig bilulykke. (Se https://forskning.no/a/1331)

Behandlingen av saken ved NMBU etter offentliggjøringen i forskning.no

Umiddelbart etter offentliggjøringen av saken i forskning.no, sendte vi (TS, GG og PEG) ut en e-post med de sentrale dokumentene i saken (reelle originaldata, kopi av artikkel 5, FEUs uttalelse mm) til alle ansatte ved NMBU Veterinærhøgskolen, slik at de ansatte kunne få grunnlag for å gjøre seg opp sin egen mening.

I et svar til forskning.no om saken skrev rektor Mari Sundli Tveit blant annet: «Jeg mener det er svært mye å lære av denne saken og er opptatt av at de feil som er gjort, ikke må gjenta seg i fremtiden». Samtidig skrev hun at «som rektor skal jeg være svært forsiktig med å overprøve de ulike utvalgenes vurderinger». https://forskning.no/forskningsetikk/det-er-svaert-mye-a-laere-av-denne-saken-sier-rektor-ved-nmbu/1333327

Dette ga dessverre et inntrykk av at rektor og den øvrige universitetsledelsen ikke ville vurdere realitetene i denne forskningsfusksaken på nytt, på tross av det forskning.no hadde brakt fram i lyset. Vi skrev derfor den 21.05 et brev til rektor og universitetsstyret, i håp om at en diskusjon i styret kunne endre rektoratets holdning. Vi la særlig vekt på spørsmålet om den internasjonalt publiserte artikkel 2, og oppfordret blant annet universitetet til å informere redaksjonen i BMC Microbiology om det som har kommet fram:

På grunn av mange andre saker ble ikke saken behandlet i universitetsstyret før sommerferien. I juni fikk vi imidlertid en viktig støtte. Fakultetsstyret ved NMBU Veterinærhøgskolen tok på eget initiativ saken opp på sitt møte den 07.06, og vedtok en uttalelse der de uttrykte bekymring for at «en avslutning av saken slik den nå står, vil gjøre at den blir liggende som en verkebyll». Fakultetsstyret oppfordret derfor NMBUs styre «til å vedta å undersøke kjernen av saken før den avsluttes». Det er i denne sammenhengen verdt å påpeke at det var ved Veterinærhøgskolen arbeidet i sin tid ble utført og avhandlingen ble skrevet. Uttalelsen ble sendt til rektor:

Vi tok samtidig kontakt med valgte representanter for vitenskapelige ansatte i universitetsstyret og oppfordret dem til å følge opp saken.

Halvannen uke før universitetsstyremøtet fikk vi imidlertid et svar fra NMBUs nye rektor, Sjur Baardsen. Det avviste å gjøre mere med saken. Det avviste også å gjøre ytterligere undersøkelser rundt artikkel 2 (zebrafisk-artikkelen), og å informere BMC Microbiology. Svaret syntes å gå god for Cantas sin påstand om at originaldataene for artikkel 2 er «gått tapt», så vidt vi kjenner til uten noen nøyere undersøkelse av opplysningene om den angitte bilulykken. Brevet konkluderer med «Rektor anser med dette saken som avsluttet»:

Brevet var datert 23.08, men vi mottok det først den 02.09. Vi svarte så raskt vi kunne; den 04.09:

Førsteamanuensis Kristin Olstad, som er ansatt ved NMBU Veterinærhøgskolen og er valgt representant til universitetsstyret, hadde ikke vært involvert i saken tidligere. Hun satte seg imidlertid grundig inn i den, og ble overbevist om at det som er avdekket i Cantas avhandling, spesielt i artikkel 5, må være reell vitenskapelig uredelighet. Før styremøtet mottok styremedlemmene både uttalelsen fra fakultetsstyret og hele brevvekslingen mellom oss og rektor. Detaljene i styrets behandling er ikke offentlig, men Olstad fikk tydeligvis ikke gjennomslag.

I svarbrev til oss den 24.10 informerte rektor om styrebehandlingen, og holdt for øvrig fast på konklusjonene til FEU av 2018, og at saken er avsluttet:

Samtidig kom det imidlertid en ny utvikling i saken, med hensyn på originaldataene for artikkel 2 («zebrafiskartikkelen») og artikkel 4 («lakseartikkelen»). I svar til fakultetsstyret ved NMBU Veterinærhøgskolen v/styreleder Toril Attramadal holdt rektor også fast på at saken om forskningsfusk er avsluttet. Men i tillegg skrev han at «Det er fakultetet selv, ved dekanen, eller den hun delegerer til, som eventuelt må bestemme om det skal letes mer etter data»:

Dette forsto dekanen og fakultetsstyret ved NMBU Veterinærhøgskolen som en klarering til likevel å forfølge spørsmålet om de manglende originaldataene for artikkel 2 og artikkel 4. På grunnlag av dette har dekanen sendt brev til forfatterne, ved hovedveileder Henning Sørum, og bedt om framlegging av rådataene for disse to artiklene. Brevet presiserer også at hvis det fortsatt blir hevdet at rådataene for disse to artiklene «ikke lenger eksisterer», vil tidsskriftet BMC Microbiology, der den ene av artiklene er publisert, bli opplyst om dette:

Dette ser vi som en klart positiv utvikling. Det er viktig at den internasjonale forskningsverdenen blir gjort oppmerksom på det, hvis det ikke kan forelegges originaldata for påstandene som er publisert i disse artiklene.

Offentlig debatt i Aftenposten, fra november 2019

Siden november 2019 til nå har det pågått en debatt om denne saken, i Aftenposten. Debatten begynte med et innlegg av Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, i den faste «Uviten»-spalten på Aftenpostens vitenskapssider; der forskningsfusk og andre uheldige ting i forskningsverdenen blir tatt opp. Kristiansen kritiserer NMBUs behandling av denne saken:

Dette ble fulgt opp med en kronikk av oss varslerne (Sivertsen, Gunnes og Granum), som ble publisert den 18. desember. (Ved en glipp kom Aftenpostens debattredaksjon til å bytte bildene av Sivertsen og Gunnes, men teksten er gjengitt uten feil.) I denne kronikken forklarer vi hvorfor vi fortsatt mener det som ble presentert i avhandlingens artikkel 5 («spegrisartikkelen») var åpenbar forskningsfusk, og hvorfor vi mener saken trenger offentlig debatt:

Den 23. desember kom rektor Sjur Baardsen med svar i et debattinnlegg, der han holdt fast på at «Saken om påstått forskningsfusk er avsluttet»:

I Aftenpostens leder samme dag, den 23.desember, ga redaktøren støtte til kravet om en ny, åpen gjennomgang av saken:

Den 3. januar svarte rektor Sjur Baardsen på denne lederen. Han holdt fast på at saken er ferdigbehandlet, og kandidaten frikjent for forskningsjuks:

Den 22. januar svarte vi på rektors siste innlegg. Vi hevder at rektor må kunne begrunne sitt standpunkt i denne saken faglig, og at det står om NMBUs renommé som forskningsinstitusjon:

Lover og retningslinjer som er relevante for saken

Både i brevvekslingene mellom rektoratet og oss og i debatten i Aftenposten er det blitt henvist til lover og retningslinjer som har vært relevante for behandlingen av denne saken. Det er derfor naturlig å ta med de mest sentrale her: